Konkret

www.flickr.com/photos/annalisannalisannalisa

2007-01-26T15:44:00.000+01:00

nu e det over. (kanskje)

a one, aná two, aná tree

2007-01-16T16:52:00.000+01:00

Og treet bare; "You shall not pass, sistah"

Mediehoring

2006-12-11T12:17:00.000+01:00

"Dersom man skal prostituere seg inn i media, så skal man for fanden også komme ut av det med den feiteste premien."
- Gammelt Monkey-Island-ord

Plan B
Bergen, November 06.

Vinnerspørsmål:
"Hatt bilde av deg på kjøleskapet lenge, men nå har jeg funnet meg en fyr som ligner litt!
Hurra! Hvordan kan jeg bortforklare at jeg ikke kun tar ham for utseendet?"
Hilsen A-Lisa

Odd Nordstoga svarer:
"Kjære Lisa.
Jeg takker så mye for komplimentet, og noen særlig bortforklaring trengs vel egentlig ikke. Det måtte i så fall være om han typen ikke liker å ligne på meg.
Men jeg håper at han er en snill og staut kar."

"Sony Ericsson W300i på vei i posten. Red."

Natt og Dag
Bergen Desember 06

"Hva hater du mest?"

Anna-Lisa Johannessen 21 år:
"Æ hate at du helt sikkert kommer tel å sitere mæ på bokmål."

"-Blås opp det bildet!"
Art Direct. N&D Oslo

Dagbladet
Magasinet
Lørdag 09 Desember 06

"Ungdommen nå til dags

I Magasinet 11. november kunne enn lese Lars M. Aurtande uttale: "Til slutt betalte jeg en lisens på flere tusen kroner for å få vite hvordan man sager et menneske i to."
En uke senere svarer Tore Torell at "Det er skjære sprøyt!" og "Han må i så fall ha blitt skikkelig lurt".
Her skal sies at undertegnede er temmelig i sjokk over alt fra prisnivå, et sannsynligvis temmelig høyt blodtap under eventuell saging og til det faktum at de store ungene bedriver slik svart-på-hvitt-uenighet.
Dagene går videre og lørdag 25. november står det heldigvis å lese:
"Det viser seg, som tryllekjendis Tore Torell ganske riktig påpekte i sitt innlegg (...) at man slett ikke trenger å kjøpe noen lisens for å lære dette." og "Magasinet beklager misforståelsen".
Jeg kunne endelig puste lettet ut.
I mitt liv som 21-åring er fenomenet "å vente på svar" en sjeldenhet, da det meste av kommunikasjonen foregår via gode gamle "ansikt til ansikt", kvikt g-mailet, hurtigtaztet over zmz eller messenger. Nå, derimot, etter at jeg tok til å tenke hardt på hvor tregt den uttalelse- til kritikk- til kommunikasjonen faktisk forløp, har jeg begynt å fiske i magien ved det hele.
Jeg vil takke Aurtande, Tore Torell og Magasinet for å ha minnet meg på at kommunikasjon ikke alltid må skje så uhorvelig raskt, og for å ha latt meg bedrive en gammelig poste-staselighet.
Bukk og nei!
-Anna-Lisa Johannessen, Tromsø/Bergen"

Andreas Viestads nyeste bok kommer i posten. Red.

Er det nødvendig å nevne at jeg har et Nattønske-krus og en "Årets Makrell-i-tomat-spiser 2004 utdelt av Stabburet" -diplom hjemme?

Jeg anbefaler også alle å sjekke ut Dagbladet Fredag i uke 50 (nu).
Det kommer muligens til å stå:
"Og som skyggeteaterspiller under konsertene til bandet Casiokids forekommer Anne-Lise Johnsen."
Liksom prikken over i-en.

Pølsejuice

2006-12-04T17:15:00.000+01:00

Den smakte kjøtt.
Jeg lover.

Kast etter bruk

2006-11-29T18:54:00.000+01:00

Og så hang jeg der, liksom bare.. Det siste jeg husker er at at jeg gikk fredelig minding my owns, vettu..
Hva faen er det med ungdommen nå til dags?

Rosa, tenkte jeg..
Rosa er virkelig tingen for i kveld..
Og han danset med meg og kysset meg, men så kom han for nærme..
Handa liksom stivnet i det han fant ut hvordan det egentlig hang sammen..

Og så ropte de alltid "Hva heter flaggermus på latin?"
Og så nektet jeg å svare..
Og så skrek de "Vagina Mobile"!
Og så lo de..

Det er faktisk ganske mange år med trening..
Man blir liksom ikke født med den motorikken, herregud sier seg selv at det er en øvelse..
Dessuten kan man også miste brekningsrefleksen dersom du har builimi..
Haha, som en bonuspakke..

I always dress up for him..
Purple..
This was his favourite.
Like if he even cares..

Og æ bare slå mæ, din satan, slå mæ førr faen hardere, pisk mæ pisk mæ!
Trur du denne suiten var billig, eller?

Hah, ka faen mene han med det?
Akkurat som om æ e skyld i at han e ei pingla?
Nu kan han bare ligge der, liksom..
Æ finn sikkert noen andre som e in to det samme..
SM er førr aille og..
Hei forresten lille pia, vil du være med?

Jeg tror ikke jeg er klar for å snakke om det, altså.. Det varte i så mange år..
Jeg har vel egentlig tenkt mye igjennom det, men jeg får aldri satt ord på tankene..
Tror vel at det hjelper å lukke øynene..

Hysj, for pokker, ser du ikke at jeg gjemmer meg?
De er der ute!
De andre!
De som glemmer å se!
De er de verste..

Jeg tar det ikke særlig tungt.. Prøver å ta dagene som de kommer, det er alltid noe å strekke seg etter..
Ensom?
Jo.. Kanskje..

Og så bare svisj! Det var skikkelig heavy, for alle var vant med å se meg blond, og så plutselig sier hun "Ja, du ligner skikkelig på Ozzy", og jeg bare shaize liksom, nå vil han fyren ALDRI ha meg, men jeg kunne liksom ikke barbere det av..

Det er ekkelt når man føler seg overdressed. Selv om man kanskje ikke er det, så er bare tanken uutholdelig..
Man er så sårbar når man har pyntet seg. Det er noe svakelig over det.
Et lite sommerfugl håp om noe godt som kan komme ut av et fint ytre.
Men så synes bare alle at du egentlig er stygg.

Nei, jeg vet..
Fabrikanten og selgerne har visst fått pålegg om å trekke stoffet fra markedet fordi det kan være skadelig for ungenes immunforsvar.
Jeg har bare ikke råd til å kjøpe dem noe bedre..

Host, host, eh.. Har du en sigg?
Nei, vent, host, du røyker nok ikke..
Heh, kremt, det er det lureste du har gjort, ja..
Nei, men takk for tyveren.
Ha en fin dag.

Nei, ikke ring dem!
Jeg kjenner ham altså, han mente ikke noe med det.. Han var bare full..
Og jeg liksom liker ham, så det var jo kanskje greit, nei legg vekk den telefonen, jeg kommer meg hjem selv.
Jeg lover..

Det begynte vel med at jeg syntes de var søte..
Og så var det vel merkelig å spise dem. Det var så rart å kose med dem og i neste øyeblikk skulle jeg liksom ta en bit av liksom hjertet eller noe..
Ja, jeg kjøper det, hva faen mener du?

Ho ho ho, de finner meg ikke her, nei!
Tyst på deg, hun er ikke i nærheten, vel?
Sånn allværsjakke med merke på.
Hun har så harde hender, på en måte.

Og ja, tartan er da shaize og så tar det to sek og på har Bik to da B-house produsert loads, og vips var det down to da ground and back to da base og NOEN er da fuckings useless.
Det svir bare litt..

Ekkelt.
Rett og slett.
Som de drømmene hvor du står naken i gata og alle ser deg, men så er liksom følelsen på ekte.
Du kan ikke våkne fra den.

Hun var vel litt ung, sa han. Hvordan i helvete kunne han vite det, liksom?
Akkurat som om han hadde snakket med meg? Han bare så på meg og avspiste meg av den grunn! Neste gang tok jeg på meg sånn voksensminke og høyesko.
Jeg klarte det.

Det er ganske langt ned hit. Tror du trenger tau, ja..
Haha, du sier ikke det?
Vel.. Det var kanskje ikke noe annet å forvente..

Se på meg der nede i vannet hvor eplet bader!
Ja, der ja..
Se på deg, du..

About Bart

2006-11-20T16:16:00.000+01:00

Alle vet at det ble slutt mellom meg og den Forrige Bart.
Det færre vet er at det finnes en Første Bart, som nå er fjernet, hvorpå restene flyttet til det store utland.
Det dere nå får vite er at det er over for den Siste Bart.
Jeg døyver sorgen med ønsket om den Nye Bart.
Jeg er uten håp.

Ekskursjon

2006-11-16T19:53:00.000+01:00

Idag skal vi besøke dyran!

Her er dyrefabrikken.
Dersom du trodde at dyr kom fra slakteren eller gud forby, mammaen sin, tok du grundig feil.

Dyr lever oftest i flokk.
Det er bare filmtriks når du ser dem løpe etter hverandre og leke eller sloss, for de omgås alltid i fullstendig stillhet og fordragelig innad og på tross av raser.

Høyt henger èm og hårate er èm..
Høh høh.

Se på den, han vil lukte på handa, hei, mamma, får jeg hilse på voffsen?
Nei, hold deg unna fremmede hunder, de kan bite..
Kødda

Oi!
Det er liksom sol under vannet og greier!
Og en måne!
Hahaha

Ta det med ro, du..
De kan ikke skade deg..

En hel familie på tur!
Lurer på om de husket å smøre matpakke og har med gode sko.

Her er det trenger ikke babyene sko, ser du!
De kan bare holde fast i moren sin..
For alltid!
Jippi!

Oisann, den var så sliten etter å ha løpt hele dagen at den måtte legge seg ende ned.
Sånn går det, men husk at det er en ny dag i morgen.

Det er bra at de er i bur, for tenk om de bare hadde vært fri og løpt ut og spist menneskene og brølt og sloss og vært ville og dyriske og sinte og hatt seg med hverandre i tide og utide.
De hadde vel havnet på TV.

Sorry, vi kan ikke ta hjem den valpen, vi har ikke mere plass i skapene.

Hahahaa, sjekk ut han der da, smiler fra øre til øre, han er altså SKIKKELIG glad for å være her!

Hvem gleder seg til julemiddag?

Æ gjør, æ gjør!!

Rockeboilla!

2006-11-16T19:40:00.000+01:00

Gje mæ en ÆFF!

Gje mæ en ESKE!

Gje mæ en OI!

Og så nokka LLA..

KA BLIR DET??

(Stikkord:
Det e snakk om Væsterålens.
Det eneste rætte.)

el Helgo

2006-11-10T19:12:00.000+01:00

tics tics!

Tilbake til skogen og snu deg.

2006-11-07T16:46:00.000+01:00

Det kan aldri bli det samme.
Det som en gang skjedde, kan aldri skje igjen og kan aldri oppleves på nytt.
Det vil alltid bli en ny opplevelse.

Det er heller ikke alltid det oppleves nært.
Men noen ganger må du helt inntil for å få det med deg.
Kanskje tilogmed bøye deg ned.

Lukk øynene.
Det kan nemlig bli skummelt.
Men man kan alltids bare late som om man ikke er redd.

Da kan man konsentrere seg hardt på noe som foregikk en annen gang.
Så kan det på en måte skje to ting samtidig.
Det skumle som skjer nå og det andre som skjedde da.
Men pass på at du ikke mister festet og snubler.
For tenk om du ikke finner tilbake igjen..

For tenk om du hadde lukket øynene kjempe- kjempetett!
Og tenkt så hardt, så kjempehardt!
At du glemte hvor du var?
Og slo deg når du åpnet opp igjen?

Og at alt gikk så galt at det ble helt mørkt og du gikk i biter og alt kastet seg rundtomkring og la seg på alle flater og alle andre og rant og sølte og bråkte uten lyd og la seg i halsen og ville renne nedover og ville presse oppover og du helst ville samle det i et glass og putte lokket på?

Og så ble du sperret inne av deg selv og alle ville ut og kastet seg mot gitteret og du ble klemt og det smakte jern..

Og du kunne ikke nå det du ville rekke og noen måtte bli trist selv om du ikke mente det..

Men så danset en banan og da ble alle glade.

Gå i skogen, gå i skogen..

2006-10-26T18:32:00.000+02:00

Når man er voksen må man sitte sammen med alle de andre voksne og gjøre voksenting og snakke voksensnakk og nikke og smile og hilse i handa og se på voksenfilm og drikke voksenbrus.

Når man er voksen må man se opp og fram og møte blikk og nikke til kjente og ukjente og være åpen for nye bekjente og andres felleskjente i tilfelle de kan finne på å en gang bli dine vennekjente.
Når man er voksen er man først og fremst bare sammen med èn annen voksen.
Da er alle andre bare bekjente.
Og så hilser man alltid pent.

Når man er voksen er man kjempestor.
Man er så stor at man bestemmer over seg selv.
Hvis du er skikkelig kjempestor så kan du si at til andre at de også kan bestemme over seg selv.
Iallefall over sin egen kropp.
Men noen gang er de voksne kjempesmå.
Da kan man nesten ikke se på dem med kikkert engang.

Når man er voksen pynter man ting.
Voksne pynter ting som av og til ikke blir pyntet.
Da ser det bare ut som om de har rotet, men så sier de at man ikke skal rote for de har pyntet.
Når de som ikke er voksne pynter, sier gjerne de voksne at man må rydde opp i rotet for at de skal pynte.
Noen ganger kan det gå galt.

Voksne passer alltid på at ting blir riktig.
Men det er ikke alltid de vet at de må hjelpe til.
Noen synes det er vanskelig å kle på seg selv om morgenen, og blir litt flau av å stå ute i høsten og være naken.
Men det er ikke alltid de voksne har noe som passer.
Man kan jo bli våt på rompa.

Voksne glemmer å fly.
Selv om de hele tiden har sjansen.
De sier hysj, at nå har vi ikke tid.
Du må holde deg fast så du ikke flyr bort.
Små frø blir så lett tatt av luften og det kan være krise.
Så krise at de trenger et nettverk.
Det er en voksenting.

Andre voksne glemmer å være voksne.
De mistet taket.
Tanken var bare å strekke seg litt og så glapp de og så bare svooosch ble de borte og så leter de og så leter andre og så er det ingen der med nett eller verk eller noe som helst for de er jo voksne eller er de det eller så har noen glemt det?
Noen voksne later bare som de er voksne.

Jeg bare ville vise dere nordlyset.
Så var det jo så mørkt.
Men sånn ser det altså ut.

Uten sammenheng.

2006-10-18T19:19:00.000+02:00

Vanligvis har man gjerne et tema i fortellingens kunst.
Denne gangen har en mistet grepet litt og er heller åpen for at bildene skal fortelle sin egen historie og la det visuelle illustrere dypet i meningen med livet og, neida, kødda bare..

Det har seg sånn at etter mange hint måtte Bergen skulkes.
Midt oppå Fløyen blir en nedrent av tromsøpalmer som brøler "dra hjem, draa hjeeeeem" til du ikke tør annet enn å kaste deg på første og beste fly unna en regnby for å entre den neste oppi nord.

Det hører selvfølgelig til historien at man også har tapetsert vestlandet med Insomniaplakater for å fortjene en uke med plingo plongo.
Dette er en mann som bare ventet på det rette sekundet for å løpe foran linsa og rope " El pfoto, el pfoto, caramba!"
Helt sant.

Heldigvis leverte han varene..

Det verste med det hele må være at jeg aldri kan bruke "blond " som skjellsord.
Noe som selvfølgelig tidligere var min favoritt på det området.
Jeg har endret det til "mainnskit".

Jeg er den første til å innrømme at jeg er litt sånn Donald-overtroisk. Jeg venter alltid på å gli på bananskall etter å ha sett ei svart katt over veien og føler i ny og ne for å kaste salt på sidemannen. Uansett så ble jeg litt perpleks her en søndag jeg våknet opp et nesten fremmed sted og plutselig befant meg under en stige.
Greia var bare det at stigen var ute.
Og jeg sto visst på kjøkkenet.
Men det er ikke så heftig.
Jeg fant iallefall det meste av klærne mine..

Jeg klarte uansett å karre meg ned til den druknede byen for å innlosjere meg på skolen for ikke å bli sett siden. Her bygger jeg musearm.
Legg merke til den voldsomme konsentrasjonen som skal til dersom fullstendig egosentriske trivialiteter skal deles på verdensveven til gud og kværmainn.

Heldigvis finnes øl.
Tast ctrl+w for "neitakk"
ctrl+q for "gagh"
og esc for "æ skjønne ikkje".
Bytt helst ctrl ut med et eple.
Snarest.

Her bor farfar.

Do´s and Dogs.

2006-10-06T12:21:00.000+02:00

I Australia var de for mange år siden redde for å gå ut på jordet om morran.
De var redde for slanger, rotter og sikkert hverandre.

For å redde seg selv designet de et vesen som ville vise seg å bli det nye sorte, ikke engang slått av Chanels forsøk på å bevare tronsetet.

Dette vesenet ble skapt med lange barter for å lure slanger til å bite utenfor halsen, og et ekstra lag fett for å overleve rotteangrep.
Selvfølgelig også med en enorm fryktløshet og pågangsmot.

En egen evne til å trille medskapninger rundt lillefingeren var også et sjakktrekk i layouten, med innebygde triks for å oppnå alt av nødvendigheter til eget formål.

Ellers tilegner de seg en polarfeit vinterpels fra og med oktober og kan ligge ute i all slags vær. Kanefart trekkes over lange distanser, i snø og sno, og særlig når undertegnede holder på å segne sammen av utmattethet kan disse få kiloene kjøre på så føyka står, kilometervis over bakkar og berg. Også avogtil utmed havet.

Selvskreven plass. Alltid fashionable late, når menneskene er ferdige med å tylle i seg greens and shit, går hovedmåltidet i form av noe dødt dyr, ned på høykant.
Gjerne på en seng av paprika.

Nips.
Hvem pokker sa "krushund"??

Jakt. Dersom dyret observeres med lemen- eller musebein stikkende ut av gapet er det for seint. Uansett hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg at den rypa jeg vokta over hjemme i en uke nå lever et vakkert liv på de evige vidder, tror jeg faen ikke på det.
Den var jo delt i to stykker..

La oss se hva som hadde skjedd dersom jeg hadde dratt inn en halv okse på det dritdyre persiske arveteppet, og begynt å gnage på den så sener og brusk kastes til alle kanter..

Først og framst ville jeg nok mistet medlemsskapet mitt i vegetarforeningen, men ellers regner jeg med at modern ville klikket i vinkel.

Klubb og duppe

2006-10-05T20:02:00.000+02:00

Av og til i livet må man ta seg tid til å lukte på de nære ting.
Og da mener jeg ikke hud denne gangen, Ida.

Når jeg var liten opplevde jeg det som senere i livet ville forme mitt syn på forholdet mellom mennesker og dyr. Hvor lett vi bare kan lukke øynene og se på at annet liv på jorden dør.
Jeg og mormor går rundt Prestvannet, undertegnede løper rundt beina hennes og ser på det spennende som lever over alt, kaster brød oppi fuglene og pugger alle navn på fiskene som sies å leve i det grumsete vannet.
Jeg klatrer i trær og hermer dyrelyder.
Som det naturbarnet jeg er føler jeg meg i ett med hva verden har å by meg og hjertelig tar jeg inn alle dufter og kjenner på kroppen hva det vil si å leve.
Helt til mormor tramper på en snegl...

Men jeg kom helt fint fra sjokket og her har jeg bart.

Selv om dere egentlig ikke bryr dere så blir dere nå tvunget til å få med dere at jeg faktisk så et pinnsvin!
Et levende et!
Ikke som det døde som stod på barneavdelinga på museet som var loppet for pigger fordi all the SICK BASTARD-BRAT-MADDAFAKKS... alle de andre ungene hadde skrapet dem av det arme lille vesenet, som ikke nok med å ha avgått med døden, også hadde kommet til helvete.

Uansett. Denne levende Bergen-versonen heter Brancha.
Typen hennes heter sikkert Fernet.

Apropos dyr.. De kan også være skjeive. Dette er et eksempel på melk fra en homseku.
Helt sant.

Den som ikke ler av denne vet ikke hva bæsj heter på nordnorsk.

MER MER MEEER!

2006-09-26T22:48:00.000+02:00

Må... Ha... Mer... Niiiiiiiiips...

Formgivning.

2006-09-22T18:20:00.000+02:00

"We used to believe in the good old days" Jim Morrison said.

Så kom saksen.

Og jeg er DRIT glad for den nye luggen min.
Å fryd og gammen.

Så derfor bleker jeg det!
ORANGE!!

Nah.
Gult, ja.. Gult er det nye sorte.

Ikke for det.
Jeg hadde vel mine bange anelser om at dette KUNNE gå galt.

Men da må man bare gjøre det verste ut av det og drive på med faenskapen!

(Her inngår en fortvilt latter med elementer av hulking og taktfast hiksting.)

Det store utland

2006-09-22T16:23:00.000+02:00

Den første morgenen i Roma.
Hva gir man ikke for å se ut av vinduet innsvøpt i en myk dyne og med den deilige italienske solen kilende på kinnet.
Lillefingeren.
Skjønte jeg det ikke.

Man går ikke i en oldtidsby uten å tilfeldigvis plumpe over nok historikk til å gi en kunsthistorielærer hjerteinfarkt.
Oi dæven, der var en historisk bygning.
Og enda en! Og enda en! Og der står Cæsar, jo!
Mannekropp uten klær.
Grovt.

Det beste er at man også finner ut at det ikke er bare du som er ute på ferie!
Andre mennesker blir også lei av hjemlandet sitt og ønsker for alt i verden å komme seg vekk ifra hverdag og mas og kjipt vær og stygge innfødte, så de vil gjerne så langt vekk som mulig.
Hvorfor ikke dra til et sted med elg! Dit har jeg også lyst å dra! Virker hipt.

Ikke nok med at de er bereiste, men Italias befolkning er også noen kløppere på å lukeparkere.

Som seg hør og bør gikk vel det meste av ferien med på å spise..
Ikke for det, vi var jo som det høver seg av en ekte norsk turist pakket fullsekket med brunost og røkelaks fra topp til tå.
Det kunne jo tenkes at noen av oss fikk hjemlengsel og angst av at ingen av de der utlendingene kan norsk, lærer de ikke det i skolen, eller og hæ?
Nei, det var turen til Mallorca, det.
Baidda-bing.

"Jaaaada, sånn går no dagan, æ ligg nu her å smiler mens resten av skrotten min er kappet opp i delikate skiver dandert rundt mæ på en seng av kinakål."

Enda en historisk bygning!

Og enda flere av de der forbanna turistene som er over alt med kameraene sine.
Vilt, jeg trodde det skulle være skikkelig fritt for slikt pakk i august, men se der, ja..
Hele Venezia har visst byttet ut klientellet sitt med feite tyskere og kritthvite nordmenn.
Må si jeg ble litt forbløffet.

Her ligger jeg og minder mine egne business opp ned på en kai og der kikker himmelen ned på meg gjennom grønne brilleglass.
De har tilhørt Truman Capote og jeg tok dem med meg hjem.

LITE KULT, som ungdommen nåtildags sier.
Må si at dette med en av verdens største filmfestivaler ikke skaket meg for heftig, og jeg kan ikke se for meg at de kommer til å savne en av disse gulløvene.
Ida, på sin side, kan ikke se for seg at vi virkelig skal få plass til den i dusjen, men jeg lover dere:
Det går helt fint.

Ok, jeg trekker tilbake alt jeg sa om disse utlendingene. (Hva enn det nå var)
De er skikkelig koselige og gjestmilde og så er de der folkedraktene deres ordentlig gøyale.
Legg merke til den gule vesken.
Den fikk jeg av maharajaen av El Utlandio.
Laget av gull.

Ok, så er det sånn at noen ikke helt takler presset.
Etter en uke med et nytt dødt dyr for hvert femtende skritt vi tok, sinnsyk varme, snakkesalige amerikanere, trafikkulykker, Cheap Mondays i Firenze, tog, menneskeblod (har med hjem, hurra hurra), solbrenthet og the best Bead&Breakfast in Venice (NOT) så var det kanskje ikke så rart at noen utviklet en intens trang til å lulle seg inn i en motorsykkeljakke og svime av i det øyeblikket vi arriverte norsk jord.

Ta det med ro, mennesker.
Jeg skal åpne en flickr-konto.
Stay put.

Italias do.

2006-09-21T19:52:00.000+02:00

Jeg

hater

offentlige

toalett.

Selv om det er litt freidig at de har bidè.

Morfar og sommerferie

2006-09-21T18:39:00.000+02:00

En ting er å bo på Monkey Island (også kalt Kvaløya) i feriene.
En annen ting er å ha muligheten til å bo hos mormor og morfar!
Og de bor i sentrum!
Når man vil! (og er sulten)
Når man har vært på jobb! (og er sliten)
Når man har vært på byen! (og er drita)
Og de er så retro, hip, chic and kitch at det grenser til det ekstreme.

Dette er morfaren min.
Han har altså vært sjømann og har masse tattiser og kan banke morfaren din når som helst fordi han er ti år eldre enn mormor og smelte henne på tjukka når hun bare var nitten og så stakk han på havet og kom hjem i ny og ne og vi har sett en masse bilder av forskjellige damer han har hatt rundtomkring i Afrika så det kan jo egentlig teknisk sett hende at jeg har en ukjent onkel i Amerika.
Nå er han alltid hjemme og han kan plystre dritbra.
Så det så.

Om sommeren kan det tenkes at småsøsken kan være med på fest.
Særlig siden de ser ut som gamliser de også og snart blir atten og uansett har vært på Paletten TUSEN ganger, hallooo-oo.
De blir allikevel ikke like drita som storesøstra, for hun husker ikke noe som helst når de våkner neste dag.

Tivoli!
Det kuleste i verden er å dra på tivoli!
Med mamma (hæ?) på tivoli!
Joda.. Og ungene på tivoli!
Jeg gikk amok. (på tivoliiiii)
Kanskje likesågreit at de bare hadde tre forskjellige karuseller.
Tekoppen to ganger!
Juhuu
Tivoli..

Hvem sa noe om at måsene vokser seg gigantiske og spiser oss ut av byen?
Se på denne lille søte måseungen!
Et lite nurk, ja..

*kozepå*

Forsøpla.

2006-09-21T16:50:00.000+02:00

Plutselig så står man der.
Kledd i Tromsø Kommunes prakt fra topp til tå med vernesko, vernemaske, vernedress, vernebriller og verne-om og med-det-andre.
Hva pokker hadde skjedd?
Det viste seg at noen miljøvernmennesker trengte arbeidere for å analysere diverse søppel fra husstander i Kroken og Hamna for å sjekke om folk er flinke til å sortere avfallet sitt og sett på maken:
Der hadde jeg søkt på jobben, gett!

Det er temmelig enkelt for folk. Enhver dretunge som en gang så Kykelikokos på TV eller var med i Blekkulf-klubben klarer dette lett.

Valgene er som følger:
Blå pose: Plast
Rød pose: Papir
Gul pose: Kartong
Grønn pose: Mat
Hvit pose: Det du ikke finner ut av å plassere i noen av de andre posene
(Denne skal du nesten ikke bruke at all, man.)

I en miljøvennlig verden er det eneste som gjelder å gjøre jobben riktig.
Du kan ikke bare la kreativiteten blomstre ved å putte en liten boks makrell i tomat oppi kartongavfallet og nåde den som kaster om seg med plast i matsøpla. Der går det nemlig TIL NØD kun litt ekstra tørkerull.
(Klorbleket papir er ingen spøk.)

Det er heller ikke en spøk å plutselig bli en del av menneskers liv og leven og følge deres gleder og sorger. Det treffer en midt i metallhjertet at man ikke er alene i verden og at andre folk også har et liv.
De er ikke bare statister i mitt.
Man kan også si at jobben stinket.
For real. Dette er ikke noe jeg bare tuller med, men det stinket skikkelig jævlig!
I ny og ne var jeg på randen av å brekke meg rett opp i rekecoctails, sure jordbær, sokker og mugne bleier, men for all del.
Jeg sto han av for miljøet sin del og går for å bli æresmedlem i Verdens Venner.
(Finnes det en sånn organisasjon?)

Dersom døde ryper ligger innestengt i en luftett pose over lengere tid, dannes der en gjæret gass som kan ta knekken på selv den minste hjernecelle og gjøre dagen litt mer blomstrete og fylt til randen av syrepop og ekstreme påfunn.
Man kan si man blir temmelig usexy av å pille i andre menneskers søppel.

Selvfølgelig kommer man over lyspunkter.
Det er ikke hver dag man finner en død dame i en container så man får lov til å ringe politiet og lage ballade og liv og røre og de blinker med blålys og du får kjøre bæbubil og sitte på fanget til den kjekke politimannen, og ...
Hæ? Hva for en annen historie?
Ja, det er sant.
Dette er en parykk og et par støvler.
Av merket "Viking".
Sikkert hull i dem, desverre.

De av dere som noensinne har hatt på dere en slik fluoriserende kommunedrakt VET at det er som om dere samtidig endrer personlighet.
Sakte men sikkert kommer det en liten stemme inn i hodet ditt som sier "kaffepause... kaaaaffepause... kaaaffepaaause... du.. må.. sitte.. ikke legge mere aaasfalt i daaag.. pause.."
Jeg vedder på at den nye personligheten min heter Karl Steinar og kommer fra indre Gokkfjord og alt han ønsker seg i hele verden er en egen truck.

Heldigvis er det noe som heter desinfiksjon.
Desinfactuation.
Desinfisering.
You name it.
Jeg elsker vann..

(og sprit.)

MER!

2006-09-21T16:21:00.000+02:00

Det viser seg at noen, uten å nevne navn, har unnlatt å blogge på en stund.
Dette har blitt tatt til etteretning etter flere brennende forespørsler og nye ting vil ta form ettersom holdningene til leserne har endret seg med veksten av puklikumsmasse.
Anyways.
Redaksjonen har mottatt en rekke reaksjoner på støtende innhold (les. "Bergen legger opp til det selv" og "Skitne hoder". red. anm.) og lignende vil i framtiden bli lettere sensurert.
Andre endringer som vil forekomme er da følsomme utblåsninger som "Dette er ikke humoristisk", da "Konkret" har blitt oppdaget av div. spesi peeps som kanskje ikke trenger å få vite ALT om undertegnede.
Noe sjenanse har man da.
(Dersom noen ønsker en kopi av den opprinnelige "Dette er ikke humoristisk" må de henvende seg til forfatteren personlig gjennom hennes NYE mail, gi faen i den hotmail-kontoen once and for all, bitte.)

Ellers har et nytt år i Bergen by begynt, Odd Nordstoga kommer snart med ny plate og jeg har farget skallen gul.
Hold på kalotten, de neste postene comming up gir full oppdatering på hva som har skjedd gjennom hele sommeren, happenings i det store utland og div. mystiske og uforutsette hendelser dokumentert med ens kjæreste mobilkamera.

Hent popcorn.

Hukommelsestap.

2006-08-09T00:19:00.000+02:00

Dette ble sist sett på Ølhallen.
Vesenet har en tendens til å ta undertegnedes ham og late som om det edruelige vidunderet Anna-Lisa er det grove og pompøst ravende drita svinet som avogtil er å finne ute i byens trygge gater.
Men la det for all del være klart.
Det er ikke meg.
Det er Brother Bear Beer.

Brother Bear Beer tar ikke fem øre for å dra med seg svinete kvinnfolk på lugubre hoteller med forferdelige menn fra ytre gokkfjord for så å rulle rundt Grand med skjeletter fra gamle skap lurking in the corners.
Heldigvis maktet jeg å komme til meg selv i sekstiden om morgenen og forlate åstedet med den visshet om at den onde bjørn hadde forsuret mitt gode navn og rykte iløpet av den fatale natten.

Andre ganger er Brother Bear Beer en slikkmunn, som det heter på forferdelig godt norsk, og han raider gjerne den lokale bensinstasjon på jakt etter puncheknapper som han villig vekk drefser utenfor Ca. , undertegnedes arbeidsplass, mens han fortvilet forsøker å balansere dagens fangst, Julie sin boks med potetchips i høyre lanke.
Neste morgen var puncheknappene borte.
Det vites ikke om Brother Bear Beer faktisk bøyde seg ned og lepjet i seg det tapte.

Noen ganger er Brother Bear Beer uheldig med kveldens fangst. Det verste var visstnok å dele dette grandiose skinnet av et omgjengelig kvinnfolk med gutten i thights.
Denne ga seg ikke uten kamp, men slapp etterhvert taket i dama for heller å dele seng med undertegnede.
Natten gikk bort i samtaler om marengs.

Det hender at Brother Bear Beer blir innblandet i voldelige episoder.
Som da noen forsøkte seg på den hardhendte metoden av hjerte- lungeredning på en fullstendig bevisst person hvorpå undertegnede lå sammenkrøpet i krampelatter mens den blonde makker forsøkte å roe gemyttene til tidvise tilrop fra mannen til venstre i pyjamas.
Ingen dyr eller andre bjørner kom til skade under opptaket.

Så hender det at Brother Bear Beer våkner opp på steder hvor kjøleskapet har linoleum på taket.

Uren Luren.

2006-08-01T00:26:00.000+02:00

Hvem andre enn jeg blir litt ellevill over dette synet og kun tenker på den følelsen Lillefot hadde i mastodontmagen sin da han oppdaget "Den store dalen"?

De som ikke har skjønt at Leif Juster er drit deilig burde ta enda en kikk på stjernefilmen Fjolls Til Fjeldz.
Det de også burde gjøre er å lette på skinnet og dra skrotten sin opp på den gudegaven vi har plantet rett utfor vinduet her i nord (skau og berg) og kjenne naturen kalle som den ekte moder den er.
Mitt følge var Johan og Torje og et par bærenett med sukker i div. former.
(Ja, jeg hadde jo så klart med Stjernemix og nei, det var en skuffelse, pose nummer èn inneholdt kun tre skumfrosker.)

Jeg ble ellevill. Kjente den friske luften slite i den betente nesa mi og jeg flekket av meg klærne for hva de var verd og danset vilt rundt i naturens drakt og kjente åndene slynge seg rundt meg i det vi samlet lettet fra bakken og ble innhyllet i vann, jord, luft og ild til vi til slutt segnet sammen i vissheten om at der ikke fantes noe mer fantastisk enn å sparke av seg på skankene og klatre opp på en gigantisk stein midt ute på vidda og sjekke trykket på at du absolutt ikke hører noen ting.
Vakuum.

Og den absolutte tystnaden bare fortsatte til en eller anna bone fra indre Rækvik dro fram skramlekassa si og peisa utover fjorden mens han garantert var bedugga på eteller anna himstima jodlevatten og jeg bare la meg langflat utover min lille røys og tenkte at følelsen av fjell er helt annerledes iført Adidas og grønne kjoler enn den er i Norrøna og Gore Tex.

Så ble alt bare fullstendig rape ape og jeg spratt opp fra det som ble alt for stille og jeg ville bare tegne og kreere og det slo meg at snart kom en enorm form løpende fram fra inne i fjellet for det er der de store formene bor og de har tenner og skjell og de løper over vidda og skrever over fjellene og de gjør det ofte for det er uansett ingen som ser dem eller får panikk siden alt er så tomt for mennesker og jeg bare lurer på hvorfor jeg ikke er her oftere fordi alt er så bra..

Men plutselig slo det meg at jeg er da ingen fjollete kulturskrulle som heller hører hjemme på tvibit for å være emo over kunsten som jeg føler sånn for, jeg er da enda trendy, maddafacks og så kom jeg på at det jo er skikkelig hipt og coolt å være i ett med naturen og fortsatt drikke macchiato så jeg sugde det i meg og begynte å glede meg til jeg kunne fortelle alle de halvhippe vennene mine hvor urban jeg er samtidig som jeg har peiling på at selvrealisering kommer fra den friske naturen.
Jeg er da såpass engasjert miljøverner (og KFK-gassforbruker) at jeg vet hva jeg skal sette pris på før isbjørnene blir født med horn.
Herregud, jeg er altså så chic at noen må holde meg fast.

Og der sto pinadø en orrhøne i stein.

FESTIVAAL

2006-07-26T01:44:00.000+02:00

For de av dere som har lurt på hvorfor jeg ikke har publisert noe sjov fra den store Rosk-festival, så kommer det av at jeg prøver så hardt som bare mulig å fortrenge at festivalen i det hele tatt skjedde.
Vi ble hauntet av den gule og røde haien (for de av dere som ikke skjønner skissa så kan jeg bare sitere: "16389863654628938028746735272992460 the byte, som i det engelske pronomenet "the" og byte; b.y.t.e")
Jeg var edru hele festivalen, drakk maks ti øl til sammen alle dagene, og muligens en liter vin om dagen og klarte IKKE å drikke opp en halvflaske med 60% jeg kjøpte på Tax-freeèn, så den står nede i skapet her og Farlige Amalie har sikkert drukket den opp.
Jeg unngikk og pisse så mye som mulig siden det sanitære tilbudet var DISKØSTING og jeg var redd for å slippe opp for antibakterielle servietter.
Dessuten ble jeg infisert av andre menneskers urin, ja dere hørte meg, det lå i lufta, maten støvet og tilslutt i lungene og nesa mi og jeg skal begynne på antibiotika i morgen siden jeg ikke har klart å bli frisk en måned etter festivalslutt.
Man skulle vel tro at jeg var en nybegynner som virkelig klarte å drite seg ut, men neida, det var tredje gangen min. Og seriøst den siste.

Her skal legges til at jeg egentlig hadde det drit arti, takk, Hilde, edru sister in Juvente og jeg hadde min aller beste konsertopplevelse med Roger Waters og The Dark Side Of The Moon (jeg begynte å gråte opp til flere ganger) Bob Dylan, rare lille mann osv.
Jeg var så sinnsykt glad.
"Enjoy life" var det en mann som tok tak i meg og sa. Og det gikk opp for meg at det er akkurat det jeg skal gjøre. Livet er for lite til å sørge det bort.

TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN!

Da Bukta Open Luft Fæst og Faen

Kjært barn med mange navn; Mainna, Sofa, Erlend or you name it (or him) griper tak i Julie, heiser henne opp på skulderen og slamrer i bakken utenfor campen i hagen til Erlend the 2nd som avholdes utenfor Bukta for å gi oss alle en ekte følelse av fyll og gørr uten å være nødt til å reise utenlands.. Det var fantastisk. Denne campen førte til at Mats ikke så en eneste konsert hele lørdagen og jeg selv droppet Baby Woodrose og Mew (er jeg så dritlei av Danmark?) for heller å gro en intens bållukt i klærne mine og konsumere alkohol nok til at resten av kvelden ble temmelig blurry.

Men selvfølgelig ikke så blurry at man ikke fikk med seg de beste. Hva kan vel være najsere enn å stå midt inni en haug med svette klamme mennesker som er drita og over halvparten kun er tilstede for å drekka mer uavhengig av hva slags musikk som tilbys.
Jeg må si at det var som å komme til et eneste stort kjennings-treff.
I Bukta kjenner alle mainn alle, og dersom du ikke kjenner noen så kan du banne på at venninna di vet alt om dem uansett..
"Næmmen, heeeeei, e du her? Så ka du gjør? Ser på musikk, jaha, du æ høre ikkje ka du sir, men vi sees nu uansett, gud det va råååkoselig å se dæ, sååå længe sia, vettu, ha det braaa..".
Takk for det.
Så tar det to sekunder og så møter du samme personen igjen (altså hun du ikke likte noe særlig fra ungdomsskolen) og dere har jo fortsatt ingenting å snakke om så det blir bare til at dere begge hever glasset og mimer etelleranna skikkelig uforståelig og så ler dere en masse og virker skikkelig opptatte, eller så overser dere begge hverandre skikkelig obvious.
Vi er alle avslørte.

Så er det jo resten av de perfekte tingene med festival og det er at alle har det så utrolig arti.
Over alt hvor man snur og vender seg så er det rader på rader med skinnende emaljer som blottes til lyst enten innsmurt av snus eller lettere blåaktige hos kvinnfolka som ikke har skjønt at dersom du har det kjente "Rødvins-nebbet" så er det beste bare å gå over til hvitere stufs.
Men for all del. man har jo gullkorn. Det beste var å stå vedsiden av denne lykkelige konstruksjonen og vite at hun digger den der Ricochets-konserten like mye som meg.
Den var helt utrolig nydelig og det at noen mener at den dritsexye trommisen ligner på Ross fra Friends med bart og krøller så har jeg bare en ting å si og det er at utseende ikke betyr noe for meg, altså..
Hæ?

Det vanskeligste var vel å forklare min favoritt-kokk at den ene av de der gærningene som hoppet og spratt rundt med en søppelpose og var den lykkelige miljøarbeider som har den største drittjobben fordi han liker å tro at han kan redde verden og at den andre som flakser rundt med den store søppelplukke-klipa mens han danser søppelplukke-dansen er eksen min.
Det letteste hadde vel vært å si at jeg ikke kjenner noen av dem..

Og så er det selvfølgelig et av de bildene du våkner opp med på telefonen etter at du har vekket mormoren din ved å entre huset og skralle med en metall-uro klokken 07:52 på søndags-morraen som aldeles ikke kan settes i sammenheng med noe som helst av det du har opplevd og du tenker at det verste som kunne skje var at han drit digge fyren du var på nachspiel hos ikke så deg stå å klisse festival-fukt på trappa hans med den lille labben din.

Men det var vel akkurat det du gjorde.
"Se, mannen, det ligner på et bittelite bjørnefotspor! Jeg er en liten bamse wroarr WROOARR!"

Jeg legger meg herved i fosterstilling og sovner stille inn..

Et mirakel!

2006-07-24T11:49:00.000+02:00

Nå var det altså på tide å toppe den forrige emo-posten om meg meg meg og heller publisere noe nytt og fresht før folk tror jeg har fortapt meg selv i endeløs sorg over at fyr ikke likte meg. Jeg lever altså enda, har bare hatt pad-arm og antidataprosjekt..

En utrolig tomhet spredde seg i rommet jeg bodde i den dagen vi tømte det for siste rest av nips and shait og fikk verdens beste mann Bjarte til å frakte det til min nye residens på andre siden av byen.
Her hadde jeg på kun et lite år hatt utrolige opplevelser og diverse ymse besøk, både av velkomne og noen heller overraskende oppdagelser dagen derpå.
Her har jeg ledd og grått, forbannet meg over været og først og framst forsovet meg.
Her har jeg spist og lest og kokt ihop et liv bestående bare av meg for første gang uten direkte samboerskap med verken familie eller tette internatinnsatte.
Her har jeg mistet meg selv og funnet meg selv.
To let myself go, synger Ane Brun og som mama sa det, så virker det som om det året var det første på mange som virket mer eller mindre gjennomført givende for at jeg skulle hatt en psyke i vater.
Så da får det bare være med kapittelet om den første leiligheten alene i en ny by. På en ordentlig utdannelse på en skole som bare en LITT lekeskole.
Men det er altså på tide å skifte seng..

Vel hjemme i Tromsø deltar jeg IKKE på et vekkelsesmøte mellom Ku Klux Klan og norske Vigrid, men heller Farlige Amalies oppgradering til grønt belte i Taek won Do.

Slikt er jo selvfølgelig ikke det som hovedsakelig skjer i Romsa, men heller først og framst fyll. Ekstrem fyll. Fyll som sier "la oss starte det hele med Sambocca-shots tidlig på kvelden for så å konsumere hva som helst av øl, vin, sprit, slippery nipples og all slags faenskap før vi havner på et unge høyre-party med ekle stereotypiske mennesker og latterlige deep conversations før man finner seg selv emo på Circa etter stengetid før man i åttetiden på morran ligger å ruller utenfor leilligheten sin før man spyr bacalao i en mystisk salatbolle som blir stående under senga helt til neste gang vi kommer fra nachspiel og ikke aner hva vi har gjort.
Ja, Ranveig.. Senga til Anja lukter av Anna-Lisa.
"Og vi lika det!"

En annen ting med å komme hjem er at familien etter en periode uten deg har glemt at du er fullstendig rabiat innenfor husets ørti vegger..
Seriøst mama, hadde du virkelig ikke tenkt å sende dette bildet til kompisen din du ikke har sett på hundre år bare fordi jeg smiler så pent i bakgrunnen?
Bare si at jeg slekter på fadern.

Her er det. Beviset dere alle har ventet på. Dette er da miracles in action, disse nålene hamret hun rett inn i betennelsen min hvorpå hun spør
"Gjør dette vondt?"
"Ja, for faen!"
"Fint.. Bli bare liggende en halvtime sånn.."
Takk så mye, morfar..

Seriøst, jeg trodde at akupunktur handlet om å finne punkter for smerten en plass i skallen min eller, noe, men dette tok kaka. I det sekundet hun først stakk meg og jeg tenkte "jada, dette blir så bra så" vridde hun til og smerten av en flammekaster bredte seg fra det bittelille stikket og fløt oppover hele sida mi..
Det handlet visst om å få igang blodsirkulasjonen..

Uansett. Det virker!
Jeg er fresk som en fesk og som dere ser har jeg nå selvfølgelig klart å slå opp skaden igjen ved å publisere denne blogg-posten..

haha

Uansett.
Drøm kjøtt.

Dette er ikke humoristisk.

2006-05-27T14:26:00.000+02:00

HAH!

Du troddde du skulle få lov til å lese noe emo oppgulp?
Jeg har fjernet det!
(Det ble for mange mystiske mennesker som fikk snusen i denne siden, så det ble for risky.
You all know who you are..)
Uansett. Les det andre, heller, mye mer spennende..

When I woke up this morning

2006-05-21T19:45:00.000+02:00

Det hender jo at man tar seg en ærlig tur på byen.
Altså det er ikke til å stikke under en stol at Bergen at night har sitt å bidra med, både visuelt og til å stikke innabords.
(Denne var tilrettelagt for både de alkoholiserte og for dem som kun tenker koffert.)

Enhver anledning er jo tilpasset en cowboyhatt, som Odd Nordstoga nevner i en av låtene sine, så er country det nye sorte (kanskje ikke helt ordrett, men jeg liker jo å tro det), så dersom det byr seg fram en modell dekorert med kuskinn i plast, skal man ikke la sjansen flyte fra seg, men heller gripe den og satse på at du har andre fortrinn i jakten på et mannebein..
Sitat meg:
"Jammen, jeg har jo andre verdier!"
Funker hver gang.

Man kan si at den som venter på noe godt, aldri venter forgjeves, og at veien er lang for den som har noe godt å gå til, men dersom veien er klam og skummel i nærheten av en masse døde mennesker på en kirkegård, så kan jeg altså stå over.. Som sagt, så flytter jeg snart..

Nils sa det så vakkert en natt;
"Når man går under disse blomstertrærne er det som i sitte i en japanske flåte og flyte på en myk elv mens kronbladene regner over deg.."
Ok, så var dette var kanskje litt overdrevent klamt og fritt gjenfortalt, men jeg vedder på at det var det han mente..

Når verdens minste gravemaskin står og byr seg fram på denne måten er det umulig å ikke bli bløt om hjertet og tenke at det eneste man trenger nå er en kopp lakserende kokekaffe, respatexbord og rullingsrøykende menn som ler av vitser man ikke skjønner det spøtt av, men som allikevel er fantastiske å høre på siden man er liten og får være med i gravemaskin-mann-verdenen..
Eller er det bare meg?

Uansett er det fineste å våkne opp neste morgen og vite at den innholdsrike natten er over, men at en uansett ikke har mistet noe, siden du har en skrott ikledd 1985-barten ved siden av deg.
Hvem sa noe om silkeslips og magebelte?

Ka farsken (kem hadde kaffe i den karsken)

2006-05-21T19:08:00.000+02:00

Dette å inneha en kameramobil kan avogtil være litt skremmende når man en sjelden gang skal gå igjennom for å se hva i alle dager man har tatt bilde av..
Noen episoder er husket, mens andre kanskje helst burde gått i glemmeboken, mens de en del ikke er til å kunne publiseres. Her er noen småting jeg nettopp fant, som jeg mener kan bli besedd av min gemene hop.

Det har vært spekulert i det vide og det brede om hva dette kan være og på det verste spurte søskenbarnet mitt;
"Har du så lange hår under armen?"
La oss la det henge i luften og smake på det, dere..

Det hender jo at en avogtil tar seg en søndagsvask.
Ikke bare skrott og sjel, men også av ting som ligger der sola aldri skinner..
(Ikke tenk videre på den skrott-linken, nå..)
Det som er heller bekymringsfylt er når hybelkaninene blir så store at de begynner å angripe krokodillebestanden min i heimen, da denne er sjelden og utrydningstruet fra før av ..
(Jeg kjøpte opp alle på Rubens Varme Gleder.)
Hvor er han der australske gjøken fra Animal Planet når man trenger ham?

Apropos dyran.. Ikke prøv å si at det kun er jeg som i en heller overdrevent bedrita tilstand ser ugler i storbyen?
Den som ikke øyeblikkelig blir oppmerksom på denne hubroen i tre (i tre-et(?)) trenger briller, og ikke nødvendigvis mine spritbriller..

Det lignet mistenkelig på det som ble liggende igjen etter en operasjon jeg overvar da jeg jobbet på dyreklinikken i gamle dager.
Da var tilfellet en Papillon som hadde en svulst i skjedeveggen, og den var blodig, truende og på størrelse med en valnøtt..
Enda den dag i dag får jeg frysninger når jeg lukter stekt bacon, da det minner meg og lukten av svidd, betent hundekjøtt som kom rykende da svulsten måtte fjernes med varm kniv.
Av hensyn til familien går jeg ikke ut med verken navn eller bilde, og holder tilstanden til den omtalte papillott anonym.

Kan noen fortelle meg hva faen jeg bedrev den natten dette bildet ble tatt?
Hadde jeg forvillet meg inn under innspillingen av Ringenes Herre Ørti?
Mente jeg at et gryende plakkproblem burde repareres uten proff odontololisk inngripen?
Var jeg bare drita og tenkte at dette spydet er morsomt å stikke i munnen?
Hvor ble det av den eksorsisten?

Veloppståen.

2006-05-21T17:46:00.000+02:00

Jeg må bare beklage!
Henvendelse på henvendelse har rauset inn fra alle kanter, ute på byen, på skolen, fra kjente, fra totalt fremmede, og beskjeden har vært den samme;
"Hvor faen blir det av oppdateringene på Konkret??"
Noen har også vurdert et mulig dødsfall, og med bekymring levert mulige kondolanser til slektningene mine, men jeg må bare informere om at jeg lever i beste velgående..
(Kanskje litt for bra, vi vet jo hva som skjer med livvidden i slike sammenhenger..)

Det har ikke skjedd et kvekk her inne på gud-vet-hvor-lenge-siden-påske, så her kommer en kjapp oppdatering:
Jeg har vorre i Romsaa. Det skal jeg faktisk opprette en helt egen post for, så det er bare å følge med..
Her har jeg et lite bilde av hvor lekkert det er der jeg bor. Nå in Bergen. For egentlig er dette er ultrashabby strøk som bedriver narkomani (her ble jeg hyggelig hilst på av et par løse fugler tidligere i høst, og det var da jeg bestemte meg for å skifte klesstil, for nå var det faen meg nok når ikke engang de narkomane spurte etter penger mer) og her hadde vi et drap og en del knivtrusler og kannibaler i kjelleren. (Det siste er ikke helt vanntett, men jeg og Ida velger å tro på denne teorien.) Jeg skal iallefall flytte strax.

Jeg er savnet. Dette er et bevis på at småsøsken også kan brukes til noe, og i dette tilfellet handler det om en forsinket julegave som kom deisende i postkassen i slutten av mai, som effektivt stilles ut og hvorpå det også felles en tåre over når jeg i ny og ne tenker på at jeg savner Taanja og de der andre søstrene mine.
Tusen takk , Farlige Amalie!

Spidercat, spidercat, what are they feeding you?
Dette synet møter meg og Hans Jørgen innimellom når vi er på vei for å drikke kaffe.
Avogtil slår det meg at det kan være "The evil Man-eating-Cat" som påførte meg stivkrampe og psykisk terror tidligere i høst, og at den bare henger der og venter på at jeg ikke skal følge med, så den kan ramle ned på meg og begynne å tygge på øynene mine..
Ellers er den bare ganske søt..

Dette var forsiden 18. mai i den lokale jalla-avisen Bergensbladet (eller.no.. BA, iallefall)
Det forteller i seg selv om hvor vakkert det er å bo i Bergen i perioden 7-20 mai hvor byen er full av bråkete mannsjåvinistiske fascist-drittunger med trommer, uniform og ikke minst VÅPEN, som masjerer rundt og skaper hat og furore og er et bevis på at det ikke er rart at det er krig i verden når dette er hverdagskost og en hel landsdel ikke orker å sette spørsmålstegn ved det..
Hva faen, lizm?

Som de fleste vet, så lever jeg i virkelighetens "Den sjette sansen".
Det eneste jeg mangler er å inneha en seksårsalder, hengte mennesker og Bruce Willis, men ellers er jeg fullstendig oppdatert da jeg til stadighet ser døde dyr som ingen andre enn jeg legger merke til.
Nå har filmen nådd en ny høyde og jeg har blitt forfulgt av døde humler.
Den ene lå bare tilfeldigvis foran meg på veien og bare var livløs, og den andre satt så fint rett og og ned, og når jeg skulle hilse på den (som seg hør og bør når man møter nye bekjentskaper), så bare rulla den rundt og avla sitt siste åndedrett!
Kan noen forklare disse fenomenene? Kan noen anbefale en god eksorcist?
Jeg er reeeedd..

Å putte i munnen.

2006-03-31T17:18:00.000+02:00

Noen sier at jeg som ikke spiser kjøtt ikke har en grunn til å spise i det hele tatt.
Dette skal visstnok kunne bygges på at ingen mat er smakfullt uten døde dyr.
Jeg er selvfølgelig totalt uenig og viser her et knippe retter som kan få ganen til å løpe i Corona.

Beinhardt "konsumer-dette-og-du-slipper-å-ete-på-en-uke"-svartbrød fra ho mor,
lastet med avokado, kaviar, grønn paprika og sitronpepper.
Ofte brukt som frokost, til den dagen man ikke maktet å stå opp i tide.

Noe posesuppe med noe, eeeh, naturris og no krydder og kanskje en bit kvit fesk og eeeh kanskje ikke, og kanskje heller bare alt man finner i kjøleskapet i et eneste slitsomt oppkok.

Man kommer ingen vei uten hermetikk. Alt finnes på hermetikk. Hva skal man med fantastiske råvarer når man har hermetikk?
Gjenta etter meg; "Hermetikk".

(Hørte jeg; "Hasj fører til hermetikk" der bak?
"Batikk", Ida. "Baaatikk".)

En annen klassiker er jo å koke vann og soake nudler fra Euroshopper sammen med en pose Rett-i-koppen.
En fullgod middag for enhver anledning.
Bare sleng på litt stearinlys, så er alt klar for frieriet.

Ellers er det jo aldri en hindring å plukke opp noe fra bakken.
Hvem sa noe stygt om second-hand?
Her snakker vi miljø og gjenbruk, takk.

Retro Tull

2006-03-29T17:25:00.000+02:00

(Legg merke til at jeg er den første som bruker det uttrykket og dersom noen hører det av noen andre, så skal jeg ha penger for både brudd på copyright og åndsverksloven)

Som jeg brølte til Julie i fylla:
"Fy faen jeg eier mye kule greier!"

Her er et knippe av mine ekstremt misunnelsesverdige saker, alle skikkelig gamle, og noe enhver person med respekt for ordet "trendy" (altså ingen) vil kalle: "retro".

Dette er en skjorte funnet på Fretta (Fretex, doouh) av Magnus.
Skoene er fra samme mor, og vi snakker geriatrisk to da bone!

Teak er jo virkelig i tiden iom. at alle verdensvernere er ekstremt imot det.
(Stakkars regnskogen! red. anm.)
Jeg føyer meg inn i rekken av akkurat det motsatte ved å eie tre fantastiske eksemplarer av "Kan Stables" (hvem faen vet hva de egentlig heter) og gjemmer meg bak at de er gamle og verd en hel haug med spenn.

Kjolen min!
(Her representert med Glasert Grandis)
Denne kjolen er så bra at hver gang jeg spør Hans Jørgen om hva jeg skal ha på meg, så velger han denne.

Sykurv.
Lett at jeg har klart å fylle den med sysaker og strikketøy!
Hvem av dere skulle trodd det?
Denne er så skremmende cool at jeg avogtil ikke tror på at det faktisk er jeg som eier den.

Jeg samler btw på gamle LPer!
Uavhengig av musikk, har ikke turt å høre på alt jeg har her, hvem vet hva som kan dukke opp.

Her representert med en døds-chic Golden Volvo anno Old times.

Back to my roots; Romsaa

2006-03-28T13:41:00.000+02:00

La oss mimre.
Tromsø, fødebyen over alle fødebyer.
Utestedenes Mekka.. Mack-mekka mekker max!
(Hvem tok den?)

Her har vi da utsikten over brua som kobler Kvaløya og Tromsøya.
"Vi vet aille ka som e rætt sia`, aiight?"
(Hvem tok den?)

Window with a view.
Du kødder ikke med utsikten fra Monkey.
Bortsett fra at naboen kunne spart seg for å bygge midt i glaninga.
(Hørte du, down there??)

Til alle over-urbane mennesker som tror at fisken lages på fabrikken.
Her henger den til tørk for at dere skal få digg Bacalao og tørrfesk.
(Hvem sa; "Æsj, liker ikke"???)

Bortsett fra at dette er et "kunstverk" som de betalte fantasillioner for å få satt opp, rett vedsiden av flyplassen.. Hva skjedde med å bare reise ræva si litt lenger ut på landet for å se ekte vare?
Tåpelige kunstnere, altså..
(Og ikke kom med noe om at du tolket det tilbake til meg, mamma..)

Tromsøs svar på B-gjengen,
bare det at vi ikke stjeler anna enn små blomster.

(Hahaha, hvem tok den?? "Ska æ plukke blomsten din, baby, hæ hæ?")

Dersom du sovner på nach med Tromsdalen-peeps kan det meste skje.
Vit at dette betyr krig, dalinga!
(Ta den!)

Bergen byr på;

2006-03-28T10:59:00.000+02:00

Melting bikes.
Det nye sorte.

EKSTREMT stygge biler.
Dette er seriøst kriminelt.

Ungdommen nåtildags bedriver "tidsriktig tagging".

Hva skjedde med å tagge "Kuk" og "Nissen, den tissen"?

Intense blikk fra over alt..
Man kan aldri føle seg trygg..

En BH i et tre.
Midt på lyse dagen.
Helt sant.

Party in the back!

2006-03-27T14:36:00.000+02:00

Til alle dem som nå danser the-happy-vals til ære for at halen endelig var klippet av, kan begynne å gråte igjen.

(Dette er utløst av at Ida gledesstrålende ringte meg i morres fordi hun trodde jeg hadde fjernet rottehalen, se; "Kjørt, type; ræv".)

Ingen grunn til panikk, dere andre!
Den er der enda.

Kameltåens opphav.

2006-03-27T00:59:00.000+02:00

Den som kameltåen først er var, er kameltåens rette far.
Andreas, en reddende engel i enhver "hærre-gud-æ-e-så-depp-at-æ-kunne-spist-døde-dyr" -situasjon forærte meg det mye omtalte skræv her en dag jeg virkelig trengte det.
Takk, baby!

Som sagt publiserer jeg vennene mine lett som det er fordi jeg er så steike glad i dem, så det er bare å slenge seg foran mobilen min i tide og utide, hønnies!

Kjørt, type: ræv

2006-03-27T00:41:00.000+02:00

Det begynte så bra.
Blåøyd og ung tok man steget ut i den store designverdenen.

Deretter lærte man seg ordet innovativ og skaffet seg en saks.

Kunstnerisk frihet skal ei undervurderes, men når man begynner å bli skallete av egen skamklipping, bør man ta signalene om å kule slogposen.

Så da er det mye kulere å følge det nye sorte innenfor designverdenen som sier at "Alt ut er kult" og bare kjøre "business in the front and party in the back" til bristepunktet.

Problemet er bare når bristepunket brytes og man på sprekkeferdighetens rand fullstendig mister kontrollen over rett og galt.

Hei. der ute, noen som har noe for å lindre smerten?

kameltå.

2006-03-26T19:14:00.000+02:00

For å være bevisst på sin eksistens må man også kjenne på smerten med stor S. Alt for sjeldent har mennesker i vårt miljø følelsen av å ha det virkelig vondt (bortsett fra når man mangler sko eller når andre er premenstruelle). Ellers har vi alle behov dekket; mat, klær, og husrom.
Derfor oppfordrer jeg alle til å kjenne på smerten en gang om dagen.

Ta i et dødt dyr, lukt på en bæsj eller print ut dette bildet og heng det over arbeidspulten din.

Dermed slipper du å gå rundt å føle deg så jævlig bra hele tiden.

Bill. Merket: Aldri nok

2006-03-26T17:48:00.000+02:00

Ekkel materialist søker mer. Samler inn sko til barn i Afrika.
Hvite foretrekkes og utelukkende Adidas.
Metter godt.

Ikke særlig ensom.

2006-03-25T03:02:00.000+01:00

Ida reagerte en dag vi sjekket bloggen min med:
"Jammen, kor e æ???"
Dette ga rom for ettertanke.
Jeg slenger dermed ut et minimaaaaalt antall peeps fra min ekstremt vide krets av hangers her in Bergen.
Dersom noen føler seg utelatt, så er det bare å dukke opp foran mobilen min..
(Hei, Ingrid, hvor er du?)

Nils med en pils.
(Det måtte komme)
Nils er btw. avbildet som illustrasjon, (uten sammenheng til teksten) under "Revenge of the nerd."

Værsågod Ida.
Her er du i flittig samtale med Magnus My Man.

Dette med "samtale" skjer ikke ofte siden Ida sjelden får mer en en serviett holdt opp foran ansiktet (da Magnus hetser henne med at hun virker hvit og papir-aktig (sykelig red. anm) altså temmelig lik en napkin) hver gang hun prøver å få kontakt.
Det skal sies, til Magnus´forsvar, at Ida hetset ham først med at han har en tendens til å holde kjeft og suge inn kinnene sine til en streng liten snurpemunn i tide og utide.

Jeg støtter selvfølgelig begge forslag.

Julie. Nå i Danmark, Cph, som det heter på folkemunne. Her avbildet på en kafè som er hipp pg cool til jul (den var til deg, Erlend) ved navn Retro.
Her inne får man kjøpt alt av stasj og greier og de har utrolig mye fedt.
Julie er rett og slett fab, though vi er litt uenige om High-School-filmer kan leves ut i det virkelige liv, og om det finnes høyere makter enn demoner fra Isfolket.
Dessuten er vi ganske uenige om at selv om hun fikk honnørbillett som 14-åring på bussen, kvalifiserer det IKKE til at hun så mest gammel-kjerring ut på ungdomsskolen.
Alle som noensinne så meg på det fortrengte tidspunktet, må bare hyle ut.

Hans Jørgen med mine fine solbriller.
Det finnes bra vær i Bergen også, altså..
Helt sant.

Nå kan alle som ikke sjekker bloggen min, være denne.

harr harr

NIPS! (type: kommunistisk)

2006-03-24T21:49:00.000+01:00

Her finnes skattene..

Dette er praktbikkja. Et vidunder av en glasert Grand Danois som pryder den helligste hylla i finstua.

Toydogen. Hun er litt vevere enn Granden, men allikevel ekstremt vakker. Passer på mor sin kos, han godeste Amundsen.

Man vet at man etter en stund begynner å ligne sine kjæledyr, og her er jo en treffende likhet, det må altså innrømmes.

MEN, jeg holder meg i skinnet! Dersom noen av dere hadde trodd jeg hadde totalt ramlet av skaftet og tar helt AV med å kjøpe nipsfugler og hvite kattepuser, hagenisser osv, skal dere vite at det KUN dreier seg om hunder av en viss størrelse med opprinnelse i gamle USSR.
Vi LEKER ikke kommunistnips.

Bergen legger opp til det selv.

2006-03-24T21:40:00.000+01:00

Dette er IKKE mitt skitne hodes påfunn.
Dette er noe denne byen bare legger RETT i fanget mitt:

Skriveleif
hø hø

ahaha

St. Patricks Day!

2006-03-24T21:05:00.000+01:00

Det irske folk er litt skrante her i Bergen, men boy know, de kan feire!
Her er en representert med den tradisjonelle GRØNNE pilsa..

Det skal påpekes at dersom man skal feire at noen har blitt kristna, så skal man gjøre som Irland. Peis på med alkohol, grønne og orange klær og bli drita og ta en tattis i fjeset.
Kan ikke bli bedre.

(Kan være noen stusser over at dette ikke akkurat er tidsriktig plassert på nettet, men man leker ikke St. Patricks day!
Det tar altså en uke før man kan samle sammen hjerneceller nok til å makte å pusle sammen to bilder fra mobilen og skrive litt om det.
Noe som kanskje kan leses mellom linjene her er at vi alle var drita, og dersom noen kan fortelle meg hvordan absolutt ALLE jeg kjenner i Bergen (uavhengig om de kjente hverandre) klarte å tilfeldig å samle seg på det lugubre stedet "Naboen" akkurat denne dagen?
Ikke vet jeg, og kanskje jeg ikke vil vite..
Jeg må si jeg er usikker på om jeg noen gang er å treffe der igjen..
Ikke let etter meg!)

Revenge of the nerd.

2006-03-24T14:41:00.000+01:00

Barndommen hadde lyspunkter.
Ikke det at jeg egentlig husker dem,
(Caused by you; evil evil brats with bats from Slettaelva Barneskole)
men èt minne slo meg nettopp og det ble utløst av dette:
Det skrevne ord: "Inntellektuell". (publisert av Erlend)
For noen av dere svir det på ryggen når dere overværer dette svart på hvitt. For andre av dere (orddelere og sms-ere) kunne dere ikke vært mindre affisert.
De lykkelige barndomsminnene jeg vil lufte her er; (som kanskje noen skjønner) de fantastiske skoletimene med diktatskrivning. Smak på det; diktaaaaat. (Tricolor-is og pistasje med sjokkisbiter)
Hvem kjenner lukten av grønn skrivebok med marg, gratis blyanter og stjålne viskelær? Kjenner dere følelsen av lykke når de kule i klassen fikk feil og man selv kunne skilte med en feit marihøne-sticker eller ei stjerne i gull? Dette skal jeg ta tak i senere. Det er nemlig fact at de som var kule på barne- og ungdomsskolen er ficked now. Alle feite, androgyne, svake, kvisete, kalvbeinte, stammende, tegneserieinteresserte, dyrekjære selvskadere EIER etter 20 år.
We all know.

That was all for øyeblikket, gled dere til fortsettelsen.

(Bildet har som vanlig ingen sammenheng)

Pics fra nåtiden

2006-03-17T15:13:00.000+01:00

Fugleinfluensaens mekka.

Her dyrker jeg astma. (Eventuelt så bor jeg her..)

ip-Odd Nordstoga. Hils pent.

Bergen at night.

Ungdommen nå til dags. O yeah, de finnes i her også. Dette er et androgyn kvinnfolk på ca. 14 år. Og den Nemi-wannabe veninna hennes. Herlig.

Det har seg sånn at jeg har et liv her i Bergen også (dersom noen ikke trodde det.) Her er litt av hvem og hva jeg omgir meg med.. Arti for aille.

dritunge dritunge dritunge

2006-03-17T13:48:00.000+01:00

Dersom noen lurer på om jeg faktisk går på en lekeskole, så er svaret; ja.

Dette har jeg gjort den siste uka.

MORO!

Rus-kilde for dem vilde

2006-03-16T12:46:00.000+01:00

Vi er samlet her i dag for å overvære en pakkeliste.
Som dere alle vet skal vi på Roskilde.
(Ja, du også)

Ta med:

Sovepose (type: muggen, gjerne med vaskefølger)
Telt ( Julie, ikke tro at du kan sove hos meg når fisteltet ditt kollapser. Lavvo!)

Ja, det var egentlig det. Dersom dere er pysete (som jeg) så kan dere jo fortsette med litt av dette:

Sokker. (vær forberedt på å måtte kaste dem)
Undies. (Ikke vær forberedt på å måtte kaste dem, men hallo, hva vet vel jeg om dere.)
Tees. (Det skal sies at siden vi er litt posh kan vi jo leke Quarten og tenke på hvor kult det er med en kul skjorte. Men hallo. Michael, la Guccien være heime.)
Sko (La meg fortsette: Syng gjerne med, Bare-Egil: "skooo, skoooo, skooooooo".
Vær forberedt på å måtte kaste dem. Ikke tro jeg tar med Adidas. (Kun ett pr. for fest))
Jeans. (Her skriver jeg da ikke "bukser" for det får da være grenser. Vær forberedt på å vaske dem. De burde vaskes i klor, men si med meg: "Batikk, æææsj!" Takk.)
En hengepenge. (Gamle travere vet at dette er like kult som rompetaske, og dere VET at det er the real shit for tida)
ANTIBAC. (Verdens helligste middel, og fåes kjøpt på apoteket. Dreper alt, omså Bin Laden.) (ok, den siste der var en skikkelig spasserspøk, men Antibac er fab.)

Ellers kan dere jo bruke fantasien.
Men IKKE bruk fantasien for mye der nede, da ender dere opp med å kjøpe dere narkisjakker med lamamønster. (Heia Mainna, din var finest!)

Ellers er det viktig å ikke være i sånne derre kjærlighetsforhold i festivaltidspunktet, det kommer til å gå auss Helheim, og for all del husk ANGREPILLER!
(Eller kanskje gummi, hva vet vel jeg om hva ungdommen bruker for tiden.)

Slenger med et par pics, og dersom noen mener disse bør sensureres, please tell.
(selv om det innbefatter at noen leser bloggen min, og dersom det fortsatt bare er Magnus, så synd for dere andre)

Herregud, dette blir så arti!
(Selv om jeg tidligere har sverget hundre ganger om aldri å returnere til det grusomme stedet! Men hallo. En elefant glemmer alltid.)

FOILL!!

Skitne hoder

2006-03-16T12:04:00.000+01:00

Her er en god liste med udigge setninger. Vær forberedt på at disse blir jevnlig oppdatert så lenge jeg tenker koffert, altså til evig tid:

"Jeg har tatt det skrittet"
"Få ut fingeren"
"Å ligge å dra seg"
"Å ta den helt ut.."
"Å slå ut håret"
"Full pinne" (iiiiih)
"Å ha en finger med i spillet"
"Å kaste glans på noe (noen)"
"Få noen på gli"
"Å dra den for langt.."

Den som ikke ble lykkelig av dette er herved erklært Kornmo.

Og bildet er totalt uten sammenheng.

TOMT FOR FARSKEN!

2006-03-16T11:48:00.000+01:00

Her er noen av spørsmålene jeg tar for meg i dag:

-Hvorfor er det fint vær? (siden jeg ikke er ute, men heller sitter her og driver dank)
-Hvorfor er jeg kvalm? (jo, jeg har spist risruller med grønt siv til frokost, og jeg kødder ikke)
-Hvorfor i alle dager klarer jeg ikke få ut fingeren til å gjøre noe kult artig og livat på skolen?
-Er det virkelig noen som sjekker denne bloggen?
-Ville JEG sjekket denne bloggen?
-Hvem er jeg? Hvor skal jeg? Hva er meninga med livet? osv..
-Hvorfor i alle dager er det ingen som oppdaterer www.nordstoga.no ?

Men la oss drite i det for øyeblikket.
Jeg vil heller ta for meg det som virkelig betyr noe.
Og det er det at jeg faktisk ikke skal skrive noe mere.
Derfor legger jeg heller ut et artig bilde.
(Så får vi for alvor bevist at det faktisk bare er Magnus som leser denne bloggen.)

rus

En drage kom fram i rundkjøringa.

2006-01-23T00:54:00.000+01:00

Tidligere i høst, en kald regndag i Bergen ble dette synet observert samtidig med et overraskende flash av sol. Det viste seg å være et produkt konstruert for å visualisere ens egen person, sin egen balanse og for å kommunisere på et stille plan.

Den dagen man ga over for presset.

2006-01-23T00:43:00.000+01:00

I dag. Dagen jeg åpent min egen blogg. Hvem skulle trodd, hvem skulle visst. Jeg er en av dem. Jeg, "Bloggeren".