Do´s and Dogs.

I Australia var de for mange år siden redde for å gå ut på jordet om morran.
De var redde for slanger, rotter og sikkert hverandre.

For å redde seg selv designet de et vesen som ville vise seg å bli det nye sorte, ikke engang slått av Chanels forsøk på å bevare tronsetet.

Dette vesenet ble skapt med lange barter for å lure slanger til å bite utenfor halsen, og et ekstra lag fett for å overleve rotteangrep.
Selvfølgelig også med en enorm fryktløshet og pågangsmot.

En egen evne til å trille medskapninger rundt lillefingeren var også et sjakktrekk i layouten, med innebygde triks for å oppnå alt av nødvendigheter til eget formål.

Ellers tilegner de seg en polarfeit vinterpels fra og med oktober og kan ligge ute i all slags vær. Kanefart trekkes over lange distanser, i snø og sno, og særlig når undertegnede holder på å segne sammen av utmattethet kan disse få kiloene kjøre på så føyka står, kilometervis over bakkar og berg. Også avogtil utmed havet.

Selvskreven plass. Alltid fashionable late, når menneskene er ferdige med å tylle i seg greens and shit, går hovedmåltidet i form av noe dødt dyr, ned på høykant.
Gjerne på en seng av paprika.

Nips.
Hvem pokker sa "krushund"??

Jakt. Dersom dyret observeres med lemen- eller musebein stikkende ut av gapet er det for seint. Uansett hvor mange ganger noen prøver å fortelle meg at den rypa jeg vokta over hjemme i en uke nå lever et vakkert liv på de evige vidder, tror jeg faen ikke på det.
Den var jo delt i to stykker..


La oss se hva som hadde skjedd dersom jeg hadde dratt inn en halv okse på det dritdyre persiske arveteppet, og begynt å gnage på den så sener og brusk kastes til alle kanter..

Først og framst ville jeg nok mistet medlemsskapet mitt i vegetarforeningen, men ellers regner jeg med at modern ville klikket i vinkel.